FØDSELSHISTORIEN

God morgen ♥ jeg tenkte å skrive ned fødselshistorien min her på bloggen, tenkte kanskje dere syntes det hadde vært spennende å lese den. Jeg syntes ihvertfall at det er spennende å lese fødselshistoriene til andre, hihi.

Det hele startet torsdag 15 september, jeg og Marius hadde vært i Hamar å hentet bil, vi var på vei hjem, jeg kjente at det var noe som ikke stemte, det kjentes ut som menssmerter, bare litt sterkere. Jeg tenkte egentlig ikke noe mere over det før vi kom hjem, jeg syntes dette holdt på så lenge og det kom ofte, dette var modningsrier. Den dagen kom vi ganske sent hjem, med engang vi kom hjem måtte Marius dra på jobb, han skulle jobbe natt. Jeg stelte meg å la meg for kvelden, jeg hadde blitt vandt til smertene at de ikke kjentes ubehagelig lenger, så jeg klarte faktisk å slappe av å sovne. 
Klokken 04:30 bråvåknet jeg av kraftige smerter, dette var ikke modningsrier. Jeg ringte føden snarest å spurte hva jeg skulle gjøre og om dette var modningsrier eller rier. Beskjeden jeg fikk var at det var modningsrier, så jeg kunne bare ta det helt med ro og slappe av, prøve å ta meg et varmt bad, noe jeg gjorde, eller legge meg for å sove videre, det klarte jeg ihvertfall ikke. Jeg ringte Marius å spurte hvor han var, for noe var i gang. Han var på vei hjem fra jobb, da var klokken blitt 05:00. Han kom hjem ganske så raskt tilfelle vi måtte reise avgårde til Ahus. Da Marius kom hjem ba jeg han legge seg å sove litt, for jeg fikk beskjed om å holde meg hjemme en stund til. Jeg vekket mamma og fortalte at det var noe på gang, hun sto opp med engang og hjalp meg og overvåke hvor ofte disse ''modnings riene'' kom, men det var ikke vanskelig og skjønne det at det ikke var det det var, så jeg ringte tilbake til føden og fortalte hvordan ting var, og jeg fikk samme beskjed, åh. Jeg tenkte det ikke var noe håp, så jeg ble veldig urolig, timene gikk og mamma sa at jeg skulle vekke Marius å si at vi måtte dra, for dette var rier. Og vi dro avgårde.
Klokken ble 09:30 da vi ankom sykehuset. Da vi kom inn på fødeavdelingen fikk jeg tak i en jordmor, og fortalte at jeg var sikker på at dette var rier og ikke modningsrier, så hun tok en undersøkelse, sjekket åpningen min også fikk jeg CTG belte, som registrerte babyens hjerteaktivitet. Jeg ble liggende en stund, William ville ikke røre på seg, så jeg fikk servert saft med sukker og måtte spille musikk for at han skulle reagere. Jeg var veldig glad for at vi dro inn til sykehuset på den tiden jeg kom dit, for jeg hadde 3 cm åpning og var i fødsel. Siden vi bodde et stykke unna, så ble jeg innlagt. Vi fikk et eget stort rom på fødestuen tun B der hvor de som ønsker epidural etc skal føde. Jeg ønsket epidural, og hadde en fantastisk opplevelse med det. 
Jeg ga mamma beskjed om at fødselen var i gang, så hun kom med engang. Klokken gikk og riene begynte å ta seg opp godt. Før jeg visste ordet av det så ble klokken 14:00 og vannet gikk. Var en veldig rar følelse, det kom en ekkel lyd fra magen min, akkurat som at det knakk en pinne inni der, også kjentes det ut som at jeg tissa på meg, haha. Og kjapt etter at vannet gikk tok riene seg opp og ble heftige, jeg ble flyttet snarest til føde senga og visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når smertene kom. Jeg klarte heldigvis og oppføre meg under fødselen, Marius håpa jeg ikke ble slem pga smertene, men jeg fikk høre at jeg ikke sa noe annet enn au eller var helt stille under hele fødselen, jeg var helt i svima pga smertene, så jeg husker ikke så veldig mye av ordene som kom ut av munnen min.  
Klokken ble 15:00 og endelig kom legen som skulle sette epidural på meg, jeg var veldig nervøs, for jeg hadde hørt at det var så smertefullt og bla bla bla, men helt ærlig, så syntes jeg veneflonen var mye vondere.. Endelig hadde epiduralen blitt satt og den begynte å virke raskt, jeg hadde da 6-7 cm åpning og var snart i mål, jeg fikk snart se lille gutt. Riene ble veldig behagelig når jeg fikk epidural, høres sikkert helt crazy ut, men har du født og har fått det, så mener du sikkert det samme, ihvertfall noen av dere. Når jeg lå i senga føltes det ut som klokka forsvant, jeg klarte ikke å slappe av/sove, men jeg ble sjekket rundt hver time, hvor stor åpning jeg hadde og om det sto bra til med William. På slutten da det nærmet seg pressrier og full åpning var han ikke langt nok ned i åpningen, så jeg måtte opp å gå litt, stå på knærne og danse frem og tilbake, så sikkert kjempe glupt ut, haha, men utrolig hvor fort dette gikk fremover. Jeg fikk kjapt 10 cm åpning og jeg kunne begynne å presse, pressriene var bare deilige i forhold til riene. Jeg husker ikke helt hvor lenge jeg holdt på med pressing, men jeg sjekket klokken rundt halv 7 og da sa jordmora at det snart var i mål, da hadde jeg vel presset en liten stund. De oppdaget at han ble urolig så de måtte sette inn en elektrode på hodet hans for å overvåke mer, han begynte å bli stresset og han måtte fort ut, så jeg ble klippet. Da han kom ut hadde han navlestrengen rundt halsen, det var derfor alt gikk kjapt den siste tiden. 19:09 kom verdens fineste gave til verden, med sine hele 3495g og 49cm, helt perfekt ♥ jeg er super stolt, og utrolig glad for at jeg hadde en super jordmor som var så flink. Og ikke minst ubeskrivelig glad for at Marius og mamma var hos meg da prinsen ble født. Jeg hadde virkelig en bra fødsel!







 

2 kommentarer

Victoria Larsen

19.10.2016 kl.10:22

Så utrolig nydelig!!!

Mariell Eriksen

20.10.2016 kl.16:34

Victoria Larsen: Hehe, tusentakk ^^ er så klart enig! :)

Skriv en ny kommentar

JEG ER EN BARNEMISHANDLER

07.12.2016 kl.17:04
Skrevet av marielleriksen
Hei på dere, det er en stund siden jeg har vært her inne å blogget, og dere vet den ene grunnen, men ikke den andre. Jeg la ut et innlegg på den andre bloggen min, der hvor jeg oppdaterte dere...
Bli medlem
hits